I dag går fagbevegelsen og medlemmene i Norsk Jernbaneforbund og Norsk Lokomotivmannsforbund til det alvorlige skritt å stanse all togtrafikk her i landet i to timer. Det er det dessverre god grunn til.
Dette handler grunnlegganes om følgende spørsmål: Skal norsk jernbane styres fra Norge eller fra Brussel?
Et ja til EUs jernbanepakke 4 fratar norske folkevalgte kontrollen over norsk jernbane (uansett innholdet i den), og er i strid med grunnleggende demokratiske prinsipper.
Den Høyre- og Frp-dominerte regjeringa er i gang med å splitte opp hele den norske jernbanen. Det engelske selskapet Go-Ahead skal kjøre tog på Sørlandsbanen, og for ikke lenge siden ble det bestemt at Svenske Järnvägar skal kjøre på alle skinner nordover. Nå står Bergensbanen og pakkene rundt Oslo for tur. Regjeringa Erna Solberg har en privatiseringsiver vi aldri har sett maken til. Det er ikke tilfeldig. De har vært godt forberedt, og gjennom jernbanereformen legger de godt til rette for jernbanepakke 4.
For med EUs fjerde jernbanepakke blir det obligatorisk å sette strekninger ut på anbud. Målet med jernbanepakke 4 er å gjøre det enklere for privat næringsliv å tjene penger på offentlige midler brukt til jernbane.
Når selskapene som vinner anbudene skal bruke samme skinner (fra Bane Nor), samme billettsystem (fra ENTUR AS) samme tog (fra Norske Tog AS) osv., så er det bare ett felt selskapene kan konkurrere på lønns- og arbeidsvilkår og pensjonsrettigheter. De ansatte må betale prisen for høyreregjeringas privatiseringsideologi.
Norge har nå blitt et land hvor dårlige høyreorienterte ideer kommer for å dø. I Storbritannia og Sverige, som begge har mange års erfaring med anbudsutsetting av persontrafikken på jernbanen, ønsker omtrent 70 prosent av befolkningen at staten igjen skal overta togdriften. Lenge etter at andre land har innsett at anbud og privatisering ikke gir en bedre jernbane, venter norsk høyreside trofast på det samme mirakelet her til lands. Det er politisk overtro, økonomisk sjamanisme. Jon Georg Dale kan like gjerne danse regndans for å få billigere strøm.
Regjeringa foreslår en myndighetsoverføring av sikkerhetsansvar på norsk jernbane fra jernbanetilsynet til EU-byrået ERA (European Union Agency for Railways). Det kan i realiteten bety at det blir ulovlig å vedta strengere sikkerhetsforskrifter enn det som er vedtatt av EU.
Dette er dessuten etter SV sitt syn i strid med både EØS-avtalen og Grunnloven. Det her innebære at tvistespørsmål og klagesaker som ikke blir løst av ERA, vil bli henvist til EU-domstolen, – og ikke EFTA-domstolen, som skal ivareta EFTA-landene i EØS sin uavhengighet. Suverenitetsavståelse på et såpass viktig område som jernbanesikkerhet, til et organ der Norge kun har observatørstatus, krever ¾ flertall i Stortinget, etter Grunnlovens §115.
Hvis EU og ERA får mer makt over norsk jernbane kan det være et tidsspørsmål før vi får et felles jernbanespråk i Europa. Det vil gjøre det enklere å bruke arbeidskraft med opplæring fra andre land, som kan ansettes i bemanningsselskaper og hentes inn for å jobbe i Norge slik både Vikarbyrådirektivet og Utstasjoneringsdirektivet legger opp til.
Mitt politiske engasjement startet med EU-kampen i 1994. I dag er det et soleklart flertall mot EU i folket, og SV har vært tydelig motstandere av EU fra partiet ble stiftet, og av EØS-avtalen siden den ble innført i 1992.
Og det er EØS-avtalen som gjør at vi nå står i denne streiken. EØS-avtalen er en abonnementsordning på høyrepolitikk.
For jeg kan akseptere at regjeringen gjennomfører en helt meningsløs jernbanereform, basert på håpløs høyreideologi. Det har de en demokratisk rett til, og jeg vil bruk min demokratiske rett til å jobbe for å fjerne denne regjeringa ved første anledning. Det jeg ikke liker, er høyrepolitikk vi ikke får fjernet ved valg, for hvis stortingsflertallet vedtar å ta jernbanepakke 4 inn i EØS-avtalen, så blir det forbudt å samle jernbanen på norske hender igjen.
Uansett hvor dårlig erfaringene blir, uansett hva flertallet på stortinget egentlig vil, tvinger EU-direktivet oss, hvis det blir vedtatt, til å ha en privatisert jernbane, det vil faktisk bli ulovlig å gi ansvaret for togtrafikken til en offentlig aktør som NSB uten anbudskonkurranse, selv om 90 prosent av velgerne og alle politikerne på Stortinget skulle ønske det.
Grunnleggende handler likevel denne streiken ikke om å være for eller imot anbud, eller regjeringas jernbaneform. Det handler om hvem vi mener skal styre jernbanen. Vi ønske at jernbanen skal styres fra Norge, ikke underlegges EU sine organer!
Et nei til EUs jernbanepakke 4 handler om respekt for Stortinget, for det norske demokratiet, og for at norske folkevalgte skal kunne bestemme over infrastrukturen i Norge. Det handler om å ta EØS-avtalen på alvor og bruke reservasjonsretten som ligger i den.
Til sist handler det om respekt for befolkninga og togpassasjerene, som skal oppleve at politikerne tar dem på alvor og har handlingsrom til å ta grep dersom ikke organiseringen og sikkerheten på jernbanen er god nok.
Bergen SV, Vestland SV og hele SV sitt landstyre støtter streiken. Vi sier nei til jernbanepakke 4. Jernbanen skal frakte folk rundt i Norge, ikke overskudd ut av Norge!
Takk for meg!