Derfor hadde vi kjønnsdelte møter

Publisert av: olavvlam Publisert: 20. mars 2017
Oppdatert: 28. januar 2022
Lesetid: ca. 3 min
Marthe Hammer om kjønnsdelte formøter i SV. Publisert i Bergens Tidende.

Klikk her for å lese innlegget på bt.no

SV har skapt debatt med sine formøter for kvinner og menn på helgens landsmøte. Alle med noenlunde interesse for likestilling vet at status, makt og ressurser er systematisk skjevt fordelt mellom kjønnene. Siste offisielle tall fra SSB viser det vi har visst i mange år: Kvinner tjener mindre enn menn, og menn er overrepresentert i lederposisjoner og i politikken. Hvorfor er det slik?Les også

Tankesmien Agenda presenterte for et par år siden resultatene etter et eksperiment basert på historien til en suksessfull kvinnelig entreprenør fra Silicon Valley, gründeren Heidi Roizen. Forskerne presenterte historien hennes for en klasse studenter. Halvparten av klassen fikk den opprinnelige historien om Heidi. De andre fikk akkurat den samme historien, men med en mannlig hovedperson kalt Howard.
Studentene vurderte Heidi og Howard som akkurat like kompetente. Men de likte ikke Heidi, men synes Howard var en kjernekar. De ville verken jobbe for eller ansette Heidi, og så på henne som egoistisk. Howard kom langt bedre ut. Studentene ville både jobbe for ham og ta en øl med ham etter jobben.

I februar 2015 gjennomførte Markedshøyskolen i samarbeid med Tankesmien Agenda et eksperiment der de prøvde ut studien på norske studenter. De fornorsket casen og byttet ut navnene med Hanna og Hans i stedet for Heidi og Howard. Resultatene viser at også norske studenter vurderer karrierekvinner og karrieremenn ulikt. Studentene likte Hanna dårligere enn Hans og syntes Hanna var en dårligere leder enn Hans, til tross for at den eneste forskjellen mellom dem var navnet.Les også

Et tilsvarende forskningseksperiment ble gjennomført i 2007 (Aalberg og Todal Jenssen). En mann og en kvinne fremførte den samme politiske talen for et blandet publikum. Samme resultat; kvinner og menn ble vurdert ulikt. Vi vet også fra internasjonal forskning at mediedekningen av kvinnelige politikere ofte preges av stereotypiske forventninger, og at kvinner får mer negativ og også mer personfokusert dekning enn menn.

Det er derfor godt dokumentert i både statistikk og forskning at kvinner og menn ikke blir vurdert likt, og derfor ikke har like muligheter. Dette er nedslående. Derfor ønsker jeg å sitere forretningskvinnen Elisabeth Grieg: «Dersom du har samme kvalifikasjoner som en mannlig søker og nøyaktig lik profil må du regne med at mannen får jobben».

Men hva skal vi gjøre da og hvordan skjer dette?

På spørsmål fra BT-journalisten innrømmer partisekretær Kaski at «også kvinner bruker hersketeknikker». Og Dagbladets kommentator Inger Merete Hobbelstad følger dette opp: «Alle som har vært i litt klamme venninnegjenger, vet at jenter kan være uhyre effektive i å jekke ned og undergrave andre jenter». Ja, kvinner kan jo skylde på seg selv og hverandre. Kvinner er jo kvinner verst. Det vet alle.

Men dette stemmer ikke. Forskningen underbygger ikke denne myten. Det er menn som vurderer kvinner og menn forskjellig, ikke kvinner. I eksperimentet med den suksessfulle entreprenøren var det menn som vurderte Hanna langt mer negativt enn Hans. Menn syntes Hans var en bedre forelder, de ville heller drikke øl med ham, jobbe for ham og ha ham som mentor. Tilsvarende ble mannen, av den mannlige delen av publikum, vurdert som mer kunnskapsrik, troverdig og overbevisende enn kvinnen i eksperimentet med den politiske talen.

Forskerne skriver at årsaken til forskjellene trolig er sterkt befestede kjønnsstereotypier, på tross av at Norge er et av verdens mest likestilte land. Menn blir oftere sett på som naturlige ledere, handlekraftige og målrettede, mens kvinner forventes å være mer omsorgsfulle og empatiske. Historien om den kompromissløse og suksessrike forretningskvinnen passer ikke med stereotypien. Hun kan ikke både være en sterk leder og samtidig en omsorgsfull mor. Derfor liker vi ikke Hanna.

Å være kvinne, ungdom og etnisk minoritet er en fordel for å sikre representativitet på en politisk valgliste, men samtidig kan slike bakgrunnskjennetegn være en ulempe når kompetanse og egenskaper vurderes. Som kvinne skiller du deg ut fra det som definerer standarden, en mann, og blir derfor vurdert til ikke å være like «kunnskapsrik, overbevisende, engasjert eller ærlig».Les også

Det er med dette bakteppe at SV arrangerer kjønnsdelte formøter. For som kvinne kan du velge å sitte der og være verdens flinkeste pike, velge å ta kampen i arbeidslivet og i politikken, bli utkjørt og føle at du ikke når frem på samme måte. Eller du kan velge å danne allianser med andre kvinner, få støtte og diskutere disse realitetene i fora med andre som opplever det samme.

Hvordan opptrer vi, hva gjør vi som kvinner, hvordan avslører vi denne strukturelle og systematiske forskjellsbehandlingen? Dette er en diskusjon som ikke kan tas sammen med mennene, den må tas kjønnsdelt. Og det er det kjønnsdelte formøter handler om. Det handler om å vite, bevisstgjøre og sikre et fellesskap mellom kvinner for å sikre reelle muligheter og vite hvordan strukturene hindrer likestilling.

Marthe Hammer