Kven skal styre Bybanen?

Publisert av: olavvlam Publisert: 12. desember 2017
Oppdatert: 28. januar 2022
Lesetid: ca. 3 min
Marthe Hammer skriv om bybanens eierstruktur i BA.

Trykk for å lese saken på ba.no

Fylkestinget skal i dag handsame om operatørrolla, i all hovudsak sjåførane, av Bybanen framleis skal vere konkurranseutsett til utanlandske Keolis, eller bli ein del av eit heileigd offentleg selskap. Bybanen er i dag delt mellom tre selskap. Offentlege Bybanen AS vedlikehalde infrastruktur (skinnegang, likestrømforsyning, signalanlegg). Stadler vedlikehalde vognene. Keolis (operatøren) har arbeidsgivar- og opplæringsansvar for sjåførane, og skal ha totalansvaret for styring av all aktivitet knytt til tryggleik (inkludert infrastruktur og vogner).

Det viktigaste argumentet for å ta dette inn i eit heileig offentleg selskap er tryggleik. Vi veit at tryggleik omsyn og økonomiske omsyn trekker i kvar sin retning. Skyldas ein kollisjon at bremsane var for dårlege (feil hjå Stadler), at skinnegangen var for glatt (feil hjå Bybanen AS) eller at føraren hadde for dårleg opplæring (feil hos Keolis)? Svaret vil ha økonomiske følgjer for selskapet. Det er lønnsamt for den enkelte aktør at ein annan aktør får ansvaret. Interessekonfliktane kan lamme tryggleiksarbeidet.

Alle dei tre selskapa som i dag driv Bybanen er aksjeselskapa, men to av dei er multinasjonale konsern med utanlandske eigarar. Som normalt for alle private verksemd, er dei i bransjen for å tene pengar, og dei kan gå konkurs. Treng eg å nemne RenoNorden..? Kva er det verste ved ein slik situasjon, tryggleiken eller den økonomiske rekninga? Det som er heilt klart er at det offentlege sitter igjen med ansvaret uansett. Dette er knapt problematisert.

Mange er uroa for fylkeskommunen sin økonomiske situasjon. Men det er ikkje det å ta operatøren inn i eit heileig offentlig AS, som er det som vil velte fylkeskommunen sin økonomi. I Thommesen-rapporten slås det fast at viss Fylkeskommunen overtar bybanekjøringa i eigen regi, vil både Arbeidsmiljølova og Jernbanelovas reglar om verksemdoverdraging gjelde. Konkret betyr dette at sjåførane vil ha krav på at tariffavtalane og pensjonsforholda dei i dag har i Keolis, skal føres vidare. Fylkeskommunen pådrar seg ikkje nokon forpliktingar utover dette. Det er ingen som har foreslått noe anna enn at bybanekjøring i eigenregi vert organisert som eit AS, og konsernmodell vart vedtatt allereie i sommar. Det er derfor vanskeleg å forstå kvifor påstandar om mangemillionbeløp til framtidige ytelsespensjonar, har fått ein så sentral plass i debatten om eigenregi.

Dessutan vil ein også kunne drifte meir effektivt ved at økonomiske konflikt knytt til ansvarsfordeling, tryggleik og transaksjonskostnadar vert redusert. Ein kan også ta ut meir stordriftsfordelar gjennom at dotterselskap og morselskap kan ha felles ingeniør-, jurist og økonomiavdeling.

Det å få dei tilsette over frå ei usikker tilvære i ulike multinasjonale konsern som kvart åttande år vert lyst ut på anbod, til å bli ein del av eit integrert offentleg kollektivkonsern vil ha veldig mykje å seie for tilsette. Sjåførane skal ha ein føreseieleg og trygg arbeidsplass som sikrar dei medråderett iht. lov- og avtaleverk. I dagens modell er ikkje dette godt nok. Arbeidsgivaren til bybanesjåførane har i dag ein avgrensa styring over sjåførane sin arbeidsdag, fordi dette er det fylkeskommunen gjennom Skyss og Bybanen AS som bestemmer.

Så vil mange tenke at den private drifta av Bybanen har jo vore ein suksess, auka passasjertal og stabil drift. Men denne suksessen må delast mellom det heileigde offentlege selskapet Bybanen AS, det fylkeskommunale Skyss, Keolis og Stadler. Alle har dei medverka til framgangen. Nokon av oss trur likevel at vi kunne gjort det like godt, om ikkje betre, innafor ein integrert offentleg modell. Kvifor? Fordi det har Oslo klart. Sporveien AS drifter alt frå T-bane til trikk, samt eig og vedlikehalde infrastruktur. Det offentlege kollektivselskapet Sporveien AS er eit av dei mest effektive kollektivselskapa i verda.